C F G
I Storsalen på Folkets Hus med ei sløyfe som er rød
C F G
sitter danseskolens minstemann og vet han snart skal dø
Am C D
For fru Svæveland har sagt: "Småpiker, engasjer!",
G F G
men de er slett ikke så små, og dessuten er de flere.
C F G
Og nå hører han den fjerne torden av bøffelflokk.
C F G
Det hamrer stillett mot parkett når horden går amok.
Am Dm
I stum forferdelse griper han naboens hånd
D G D G
og hvisker et stille: "Mor, må det ende sånn?".
[Chorus]
C F G C F G
1-2-3, til siden, frem og en fot ned.
C F G
Parketten knirker ,noe tungt er på vei
Bb F G F
Og med tennene blottet som til et smil
C
nærmer det seg.
Dm F G
Og på 1-2-3...
[Verse 2]
C F G
...så har hun festet sitt grep hvis slikt kan kalles hun,
C F G
hun er på størrelse med en liten traktor og heter Gunn.
Am C D
Hun er kretsmester I alt som er tungt og kan hives langt.
D G D G
Han ser på henne og tenker: "Dette kan bli interessant".
C F G C F G
1-2-3, til siden, frem og en fot ned.
C F G
Parketten knirker, noe tungt er på vei
Bb F G F
Og med tennene blottet som til et smil
C
nærmer det seg.
Dm F G
Og på 1-2-3...
[Interlude]
C F G x2
Am C D
D G D G
[Verse 3]
C F G
Om morgenen er det stille I Storsalen på Folkets Hus,
C F G
bare vaktmester Løen som suger ettertenksomt på en snus.
Am C D
Han har nettop vaska gulvet, utenfor faller snø.
D G D G
I hånden så holder han ei sløyfe som er rød.
[Chorus]
C F G C F G
1-2-3, til siden, frem og en fot ned.
C F G
Og ingen her har hørt fra ham på en stund.
Bb F G F C Dm F G
Sist sett I en brennhet rumba med Gunn og på 1-2-3...
C F G C F G
1-2-3, til siden, frem og en fot ned.
C F G
Parketten knirker, noe tungt er på vei
