Du som rolig betrakter
mine skritt fra ditt linne
Alltid kledd i hvitt
Her jeg går en vinternatt
Føler jeg ditt rolige smil

Ingen stillhet er større enn din
Ingen er mer voldsom, kvelende
Enn deg
Stillhet er hva du bringer
nådeløst

I en seng av linne
Ligger du fredfullt
Ditt linne, hvitt,
Faller over skogen
Jeg glemmer
mine blåfrosne lemmer

I en stille vinternatt
Hvisket du til meg
"Kom, gi deg over til det hvite i din vei"
Mitt hjerte fryser nå bare for deg