Jaget,av angstens omfavnelse
Kvalt, av tomhetens mørke hender

Fanget i forvirrelsens bur
Lenket til bakken
Av usynlige bånd

På evig flukt fra en evig krig
I sinnets flammer du sakte brenner

I ditt eget hode du løper blindt
Over dødens sletter du legger din ferd

Dit forgiftede blod renner sakte igjennom dødens evige elv
I fortapelsens hav du svømmer alene i dine tårer

Livet ebber ut av ditt forddømte sinn
De fjerne stemmer tar farvel
På den evige reise til de ukjente land
Du drar alene

I bunnløse brønner du sakte faller
Dine forpinte skrik aldri toppen når
Livets vei med smerte og sorg
Ender stille i brønnens bunn!

Jaget,av angstens omfavnelse
Kvalt, av tomhetens mørke hender