Ungkarskvinne,
malerinne,
flytter ut på bondelandet,
bondelandet.
Står og risser
raske skisser,
sitter tørt og maler vannet,
maler vannet.
Stormotivet er i emning:
Lyserød, romantisk stemning,
frie kyr og lekne geiter,
vakre grønne sommerbeiter .
Men bonden spar sin svarte åker,
fisker ørret, skyter kråker,
slakter sine lam.
Hun maler ikke ham.

Stor forfatter
uten latter,
tung i blikk med blyant klar,
blyant klar,
tar notater
når man prater -
lette ord blir byrde hard,
byrde hard.
Han er gjerne med på festen,
lusker rundt på sokkelesten.
Arbeid var ham lite verdig,
ti kapitler har han ferdig:
Dikt og stev om folkekampen
så leserne får smilekrampen,
intet ord går hjem.
Han skrev ikke for dem.

Utkantbygda får besøk av
kunstneren med sin gitar,
sin gitar.
Han er rotløs,
blek og motløs,
stiller spørsmål uten svar,
uten svar,
selger sjelen sin fra scene,
tramper takt med ene benet.
Ingen lytter, alle tier,
ingen skjønner hva han sier.
Alle klapper imot slutten:
Er han ikke flink:, den gutten?
Taus går de hjem.
Han sang ikke for dem.