Etter år i hennes tjeneste
er hun i dine tanker,
men de lengste og de peneste
minuttene du sanker,
må du kaste bort.

Du vil ut av hennes dragning,
men du føler at du eldes,
for som mørket følger lyset,
vugger hun deg til du sover,
og din korte dag er over.

I din sorg er hun en trøster,
uforanderlig og stø.
Hun er alles skyggesøster,
og hvis noen skulle dø,
så finnes andre som vil ta av hennes rikdom.

Når du våkner til en tidlig sol,
er hun ditt første møte.
Ved ditt vindu står en kaprifol
som hun gir kyss så søte
til den visner hen.

Og du hilser henne ikke,
men du føler at du eldes,
for som mørket følger lyset,
vugger hun deg til du sover
og din korte dag er over.

Hun har tusener av hjerter,
evig lever hennes kropp,
men hun kan aldri kjenne smerter,
hun er kald fra bunn til topp,
og hun vil jage deg som du har jaget henne.

Du kan stanse hennes hjerteslag
og knuse hennes øye,
men hun vil alltid gi deg neste dag,
i hennes hengekøye
får du aldri ro.

Og du merker henne ikke,
men du føler at du eldes,
for som mørket følger lyset
vugger hun deg til du sover
og din siste dag er over.