(Det er fint å være kvinne, og det er flott å være mann.
Å bare være menneske, det går ikke an.)

SÃ¥ fant jeg deg til slutt,
Lenge har jeg vært en varm, men và r og ensom gutt.
Og før jeg møtte deg
Var jeg ingenting, med ingen som var god mot meg.
Så jeg burde være lykkelig nå,
For du har gitt meg all den varmen jeg behøver.
Og jeg vet du elsker meg men likevel så savner jeg

Hånden din i hånden min.
Jeg vil være nær deg overalt.
Hånden din i hånden min,. Det er vakkert hjemme ute er det galt.

Og alle vet at vi er gode venner, ingen vet at vi er mye mer.
Og du sier at du skammer deg,
At du er redd for rykter og for folk som ser.
Som ser at vår store lykke blir vår skam,
Når det vi føler dømmes og dyttes ned i skitten
Og du tåler ikke tanken på forakten så du tør ikke å la meg holde

Hånden din i hånden min.
Enda du vil være nær deg overalt.
Hånden din i hånden min,
NÃ¥r vi vet at det er vakkert hvorfor er det galt?

Og jeg ønsker meg et hus på landet
Der vi kunne bo og være for oss selv.
Og vi kan jo aldri være hel og ekte når vi er blant folk allikevel.
For folk er redd for det de ikke forstår,
Og jeg lurer fælt på når de vil forstå oss.
(Det er fint å være kvinne, og det er flott å være mann.
Å bare være menneske, når skal det gå an?)