I skoger trollbundet av naturens vesner, bak stein og trôr, i kratt og grotter
I edle tider og düde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrün mann

På tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgang
Man visste om dem, men så dem ei

Man kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dans

På tåkete enger og myrer- alfedans

Jeg undres disse tider etter at trolldommen er vekk
Jeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige tro

Alfer små i rekker går en mürk senhüst kveld
Alfer små mot enger går en mürk senhüst kveld
Dans med meg alfedans ved gryning av en senhüst glans

Visdomstider er blitt til dumskap. norrün harmoni er blitt kristen idioti
Vikingtiden er vårt stürste tap. guder av magi, slipp norrünmann fri

Alfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svakt
En ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå tapt

Fornekt og bli fanget av sykdom og dü av den, eller hyll edle tider og delta i deres
Alfedans