I kveldsskumringens lys
Og himlens røde favn
Då ittelate du deg
Et dypt savn
Tross trenås viskane ord
Og bekkens rennane trøst
E sporå itte deg som en evig røst.

Lengselens hånd holde fast tak I meg
Eg kan ikje se for meg
Et liv uden deg
Mødes der solå aldri går ner
I ringanes speil eg ser
På vår egen elv
Av heila mitt hjerta eg håbe og eg ber
Om å få se deg igjen der.

Fossens dundrane brøl
Som gjenklang fra rommet I meg
Så tomt og ensomt det står
Uden deg
Bølgene skomme mot land
Og drar med seg alt på sin vei
Men minnene itte deg e
Ennå skreve I sand.