Erkjennelsen av et dødt løp
Bitter, fanget i kryssild
Kullkastet til mental ødemark
Intet lys i irrgangens ende
Hånet i de sjelløse blikk
aldri ute av fokus

Båret av en skjult agenda
født til blind lydighet

For deres guds skafott
forfekt hva ektefølt hat er lagd av

Innbrent i minnet i delirisk søvn
en båndlagt visjon av selvets tæren
Sannhet er en sølvhammer
innen rekkevidde

I sjelens eksil lar jeg bryte
Paradigmets lenker
Blant disse skygger
føles nå som en hjemkomst

All empati er fortrengt
Forkynn om undertrykkelse
Kompromissløst
hold stand, lynsj for fote

Pyroklastiske malstrømmer
skreller vekk livets grøde
som et offerlam
skamfert på Flammens alter

Med ryggen mot verden
I Suveren Forakt
slår jeg min tese i lammets skalle