Tørsten skulle ta min Søvns tunge Slør
Vekke meg fra min kalde Dvale
Skrape min saa bleke Hud med Lystens grove Klør
Forførende som den Røde DRages Tale

Badet i HEnnes Morgenrøde Glans
Flagrende som skyggenes skjelvende Dans
Stiger jeg ut av min Sorte Kiste
Og ser mine tyngende Lenker briste

Og som Ormene stikker ut sine Kløyvede tunger
Slikker jeg Lyset med umettelig Hunger
Drikker jeg Visdommens blodrøde Viner
Brygget i menneskehjertes Ruiner

For jeg er Morgenrødens sanne Sønn
Døpt i Blod - Vesignet i Aske og Jord
Styrket av Dommedagens mektige Drønn
Og Fortapelsens henrivende Kor

Min Aand Gløder lik Maanens DAtter
Som HUn brenne i min vonde Drøm
Jeg skuer Avgrunnens forbudte Skatter
Dens mørke kraft og virvlende Strøm

Sofia kysset min udøde sikkelses Sjel
Lik en Livmor svøpt i Fullmaanens Skjær
En menneske bundet for aa stenes ihjel
Vil aldri kunne vite vha sann Visdom er