Blant rennende elver
Ned mot dype tjern
Skinnet fra månen skinner I natten
Nathaleksa
Der går jeg

En gjengrodd sti av glatte røtter
En gjengrodd sti av slipte steiner
En innløper av blod fra en død hjort
Der går jeg. Der rår jeg

Jeg setter meg ned på kne
Knytter neven og kjenner på smerten
Sjølpåført og skikkelig
En klar stemme trekker meg ned

Ned mot det dypeste dype
Det indre av et menneske kan se
I ett med naturen
I ett med døden

Jeg ser ned I vannet
Jeg blir forvandlet
Jeg går ned I vannet
Jeg blir hel

Jeg ser ned I vannet
Stille
Blod drypper fra min panne
Og Speilbildet dør

I en rennende elv
Der var jeg
Vekk fra normen
Der gikk jeg
En åpen sti av glatte røtter
En åpen sti av sterke steiner

Jeg ser ned I vannet
Jeg blir forvandlet
Jeg går ned I vannet
Jeg blir hel

Jeg e I vannet
Jeg e den samme
Jeg flyter stille
Jeg dør her